|
|
www.pasviktrail.com,
14. juli 2006
Høsttreninga er gøyest!
Intervju
med Jan Øystein Dervo, 44 år, Nesseby.
Jan
Øystein og samboer May
Britt har dattera Ina Elisabeth sammen, og for tida er Jan
Øystein ute i ettårig pappapermisjon. Som hundekjører har Jan Øystein
deltatt i 50-mila i Finnmarksløpet og vært med i Pasvik Trail
mange ganger, og hittil beste plassering var fjorårets
tredjeplass i Finnmarksløpet. I år lå han på andreplass, like
bak lederen, da han i Karasjok måtte bryte på grunn av problemer
med astma i 40 kuldegrader. |

Foto:
www.finnmarkslopet.no |
-
Hva fikk deg til å
begynne med hundekjøring?
Kjæresten min
den gang
dreiv med hund og var aktiv i miljøet. Hun trakk meg inn i det.
-
Hva er det ved hundekjøring du liker best?
Høsttreninga med firhjulingen. Da fryser jeg ikke så lett på
fingrene og har godt kontroll når jeg skal gå fram til hundene.
-
Hvor mange hunder har du?
16 voksne
og
8
valper .
-
Hvor kommer hundene dine fra og hvordan skaffer du gode hunder?
Begynte med
at jeg fikk hunder fra andre hundekjørere. Litt her og litt der. Avlet
noen selv. Har fra Bjørn Hugo
Kristoffersen og Jan Vidar Dahle. Jeg har ikke hentet inn hunder fra
toppkjørere. Det er ikke så farlig om hunden er dårlig, så lenge jeg
kan få den til å bli bedre. Jeg vet ikke om det er riktig, men sånn gjør
jeg det.
-
Hva ser du etter når du skal vurdere en hund?
Det klart
viktigste jeg ser etter er om hunden er glad og fornøyd. Jeg ser etter
om den logrer i hundegården. Når hunden er glad har du et godt
utgangspunkt. Derfor er det viktig at en hund er godt sosialisert.
Når jeg
kjører med hunden ser jeg etter hvordan den trekker. Alle må jobbe. Men
om en hund ikke trekker betyr ikke det nødvendigvis at den er dårlig.
Kanskje den er syk. Det kan være vanskelig å se hva som er galt, derfor
prøver jeg å finne årsaker, ikke å vrake hunden. Noen hunder trenger et
år hvor de får lov å være dårlig trekkhund, og så blir de bedre.
-
Hvilken spannstørrelse liker du best å kjøre og hvorfor det?
Jeg liker å
kjøre fra 12 hunder og oppover. 14- og 16-spann er bra i trening fordi
jeg da kan få fart i bakker og hundene får bedre til det jeg ber om. Med
seks hunder er dette vanskeligere.
På tur
liker jeg best 6-spann. 6 hunder er lett å få med i bilen, du trenger
ikke ta med så mye mat, du kommer like fort fram som med 14-spann og får
bedre kontakt med hver hund.
-
Hvordan utvikler du en ny lederhund?
Alle
hundene går foran etter tur. Å gå fremst er veldig tøft psykisk. Derfor
lar jeg en lederhund gå foran to turer før den får noen dagers pause fra
denne jobben. Jeg trener ikke spesielt på høyre og venstre. Hvis en hund
går feil går jeg bare fram og leder den dit den skal gå. Etter hvert
skjønner de, uten at jeg trenger å mase. Hvis en hund er dårlig
lederhund passer jeg på å sette gode kommandoledere i point, rett bak
lederne, slik at de kan hjelpe den uerfarne/dårlige lederen. Noen går
veldig langsomt som lederhunder, og det er helt ok, for da får spannet
hvile.
-
Hva er favoritthunden din og hva gjør denne hunden så spesiell?
Egentlig er
alle hundene favoritthunder. Jeg har et spesielt forhold til hver av
dem. Den beste lederhunden min heter Nala, men de andre er like mye
favoritthunder som det hun er (Nala er den hvite hunden med blå
øyne som er avbildet i venstremargen på pasviktrail.com).
-
Hva fôrer du hundene med?
Om sommeren
gir jeg bare kjøtt og kokt hvitfisk. Ellers kjøtt, fisk og flesk,
-
Hvordan får du i hundene nok væske?
Om sommeren
får de rent vann. De vet selv hvor mye de trenger. Når jeg kjører med
dem prøver jeg å se når jeg tror de må ha drikke. Væskebalansen er
viktig! På høsten vanner jeg som regel ikke før turen, men vanner
underveis. På vinteren gir jeg dem rent vann med tørrfôrkuler oppi rundt
to timer før avgang, slik at væsken skal få tid til å komme ut i kroppen
før vi setter i gang.
-
Hva er planen og målene dine for kommende sesong?
Jeg har
lyst til å både trene og kjøre løp til vinteren, men datteren min Ina
Elisabeth er førsteprioritet. Hun går først uansett. Det får bli som det
blir med det andre. Du vet jo aldri om hundene vil være friske ved
løpsstart eller om økonomien er på plass, så jeg har lært meg å ta ting
som de kommer og blir gledelig overrasket når jeg kommer til
startstreken.
-
Hva mener du er det viktigste som må til for at hundene dine skal
trives?
Godt stell
og gode rutiner i hundegården skaper trivsel. Det er kjempeviktig at
halmen i hundehusa er knusktørr. Når hundene har det bra blir jeg også
glad og har lettere for å klappe dem og være god mot dem. Det blir en
god sirkel. Dersom jeg er i dårlig humør selv prøver jeg å gjøre ting i
hundegården så fort jeg kan og heller komme tilbake når jeg er blitt
gladere.
-
Hva er det viktigst å lære en hund?
Hunden skal
lære hvordan jeg er når den har gjort noe bra. Da klapper og synger jeg
for å vise humøret mitt. Hundene må vite når de har gjort noe bra.
-
Hva er det viktigste du prøver å oppnå med den fysiske treninga av
hundene?
Hundene
skal vennes til langdistansekjøring fysisk og psykisk. Det psykiske
henger sammen med det fysiske.
-
Hvor ofte trener du?
To dager på
og en dag av. Er det ikke sånn de fleste gjør det? Noen ganger trener
jeg også tre dager etter hverandre og lar dem stå to dager. Dette må
tilpasses jobben. I november i fjor måtte de stå 14 dager på grunn av
jobben, nesten så jeg fikk magesår, men det gikk helt fint det også.
-
Hvor fort trener du om høsten?
14 til 18
km/t, av og til enda raskere.
-
Hva er det viktigste utstyret for deg som hundekjører?
Firhjulingen og gode treningsforhold for firhjulingen er det viktigste.
-
Hvem har vært din viktigste læremester?
Hundene er
min læremester. De viser meg hva jeg gjør riktig. Miljøet rundt er også
viktig, særlig for motivasjonen. Jeg syns det er motiverende å prate med
andre hundekjørere, delta på samlinger, julebord og sitte og prate i
badstua etter Tanaløpet.
-
Hva er din største styrke som hundekjører?
At jeg er
sta. Jeg gir ikke opp å holde på med hundene og komme meg ut å trene.
-
Har du et godt råd til ferske hundekjørere?
Hold
hundetallet nede. Ikke mer enn seks til åtte hunder i begynnelsen. Selv
om du har lyst til å kjøre løp trenger du ikke kjøre Finnmarksløpet
eller delta på alle småløpene første året.
Nøkkelen er
dessuten hundene, ikke utstyret. Det er ikke utstyret som avgjør om
hundene løper fort. Å kjøre med tradisjonell treslede er for eksempel
ikke noe problem.
Jeg tror
også det er viktig å delta i miljøet. Høstsamling, julebord og den slags
er motiverende og lærerikt.

|