Melanie Clegg
Jan Vidar Dahle
Reidar Stenmark
Åshild Bye
Roy Ugseth
Geir Wiik
Jan Øystein Dervo
Pete Jahnsen
Kristine Jerijævri

Scanvulk AS

Samarbeidspartner Pasvik Trail 2006

 

Øst-Finnmark Trekkhundklubb

 

www.pasviktrail.com, 14. juli 2006

 

Høsttreninga er gøyest!

Intervju med Jan Øystein Dervo, 44 år, Nesseby.

 

Jan Øystein og samboer May Britt har dattera Ina Elisabeth sammen, og for tida er Jan Øystein ute i ettårig pappapermisjon. Som hundekjører har Jan Øystein deltatt i 50-mila i Finnmarksløpet og vært med i Pasvik Trail mange ganger, og hittil beste plassering var fjorårets tredjeplass i Finnmarksløpet. I år lå han på andreplass, like bak lederen, da han i Karasjok måtte bryte på grunn av problemer med astma i 40 kuldegrader.

Foto: www.finnmarkslopet.no

- Hva fikk deg til å begynne med hundekjøring?

Kjæresten min den gang dreiv med hund og var aktiv i miljøet. Hun trakk meg inn i det.

 

- Hva er det ved hundekjøring du liker best?

Høsttreninga med firhjulingen. Da fryser jeg ikke så lett på fingrene og har godt kontroll når jeg skal gå fram til hundene.

 

- Hvor mange hunder har du?

16 voksne og 8 valper .

 

- Hvor kommer hundene dine fra og hvordan skaffer du gode hunder?

Begynte med at jeg fikk hunder fra andre hundekjørere. Litt her og litt der. Avlet noen selv. Har fra Bjørn Hugo Kristoffersen og Jan Vidar Dahle. Jeg har ikke hentet inn hunder fra toppkjørere. Det er ikke så farlig om hunden er dårlig, så lenge jeg kan få den til å bli bedre. Jeg vet ikke om det er riktig, men sånn gjør jeg det.

 

- Hva ser du etter når du skal vurdere en hund?

Det klart viktigste jeg ser etter er om hunden er glad og fornøyd. Jeg ser etter om den logrer i hundegården. Når hunden er glad har du et godt utgangspunkt. Derfor er det viktig at en hund er godt sosialisert.

Når jeg kjører med hunden ser jeg etter hvordan den trekker. Alle må jobbe. Men om en hund ikke trekker betyr ikke det nødvendigvis at den er dårlig. Kanskje den er syk. Det kan være vanskelig å se hva som er galt, derfor prøver jeg å finne årsaker, ikke å vrake hunden. Noen hunder trenger et år hvor de får lov å være dårlig trekkhund, og så blir de bedre.

 

- Hvilken spannstørrelse liker du best å kjøre og hvorfor det?

Jeg liker å kjøre fra 12 hunder og oppover. 14- og 16-spann er bra i trening fordi jeg da kan få fart i bakker og hundene får bedre til det jeg ber om. Med seks hunder er dette vanskeligere.

På tur liker jeg best 6-spann. 6 hunder er lett å få med i bilen, du trenger ikke ta med så mye mat, du kommer like fort fram som med 14-spann og får bedre kontakt med hver hund.

 

- Hvordan utvikler du en ny lederhund?

Alle hundene går foran etter tur. Å gå fremst er veldig tøft psykisk. Derfor lar jeg en lederhund gå foran to turer før den får noen dagers pause fra denne jobben. Jeg trener ikke spesielt på høyre og venstre. Hvis en hund går feil går jeg bare fram og leder den dit den skal gå. Etter hvert skjønner de, uten at jeg trenger å mase. Hvis en hund er dårlig lederhund passer jeg på å sette gode kommandoledere i point, rett bak lederne, slik at de kan hjelpe den uerfarne/dårlige lederen. Noen går veldig langsomt som lederhunder, og det er helt ok, for da får spannet hvile.

 

- Hva er favoritthunden din og hva gjør denne hunden så spesiell?

Egentlig er alle hundene favoritthunder. Jeg har et spesielt forhold til hver av dem. Den beste lederhunden min heter Nala, men de andre er like mye favoritthunder som det hun er (Nala er den hvite hunden med blå øyne som er avbildet i venstremargen på pasviktrail.com).

 

- Hva fôrer du hundene med?

Om sommeren gir jeg bare kjøtt og kokt hvitfisk. Ellers kjøtt, fisk og flesk,

 

- Hvordan får du i hundene nok væske?

Om sommeren får de rent vann. De vet selv hvor mye de trenger. Når jeg kjører med dem prøver jeg å se når jeg tror de må ha drikke. Væskebalansen er viktig! På høsten vanner jeg som regel ikke før turen, men vanner underveis. På vinteren gir jeg dem rent vann med tørrfôrkuler oppi rundt to timer før avgang, slik at væsken skal få tid til å komme ut i kroppen før vi setter i gang.

 

- Hva er planen og målene dine for kommende sesong?

Jeg har lyst til å både trene og kjøre løp til vinteren, men datteren min Ina Elisabeth er førsteprioritet. Hun går først uansett. Det får bli som det blir med det andre. Du vet jo aldri om hundene vil være friske ved løpsstart eller om økonomien er på plass, så jeg har lært meg å ta ting som de kommer og blir gledelig overrasket når jeg kommer til startstreken.

 

- Hva mener du er det viktigste som må til for at hundene dine skal trives?

Godt stell og gode rutiner i hundegården skaper trivsel. Det er kjempeviktig at halmen i hundehusa er knusktørr. Når hundene har det bra blir jeg også glad og har lettere for å klappe dem og være god mot dem. Det blir en god sirkel. Dersom jeg er i dårlig humør selv prøver jeg å gjøre ting i hundegården så fort jeg kan og heller komme tilbake når jeg er blitt gladere.

 

- Hva er det viktigst å lære en hund?

Hunden skal lære hvordan jeg er når den har gjort noe bra. Da klapper og synger jeg for å vise humøret mitt. Hundene må vite når de har gjort noe bra.

 

- Hva er det viktigste du prøver å oppnå med den fysiske treninga av hundene?

Hundene skal vennes til langdistansekjøring fysisk og psykisk. Det psykiske henger sammen med det fysiske.

 

- Hvor ofte trener du?

To dager på og en dag av. Er det ikke sånn de fleste gjør det? Noen ganger trener jeg også tre dager etter hverandre og lar dem stå to dager. Dette må tilpasses jobben. I november i fjor måtte de stå 14 dager på grunn av jobben, nesten så jeg fikk magesår, men det gikk helt fint det også.

 

- Hvor fort trener du om høsten?

14 til 18 km/t, av og til enda raskere.

 

- Hva er det viktigste utstyret for deg som hundekjører?

Firhjulingen og gode treningsforhold for firhjulingen er det viktigste.

 

- Hvem har vært din viktigste læremester?

Hundene er min læremester. De viser meg hva jeg gjør riktig. Miljøet rundt er også viktig, særlig for motivasjonen. Jeg syns det er motiverende å prate med andre hundekjørere, delta på samlinger, julebord og sitte og prate i badstua etter Tanaløpet.

 

- Hva er din største styrke som hundekjører?

At jeg er sta. Jeg gir ikke opp å holde på med hundene og komme meg ut å trene.

 

- Har du et godt råd til ferske hundekjørere?

Hold hundetallet nede. Ikke mer enn seks til åtte hunder i begynnelsen. Selv om du har lyst til å kjøre løp trenger du ikke kjøre Finnmarksløpet eller delta på alle småløpene første året.

 

Nøkkelen er dessuten hundene, ikke utstyret. Det er ikke utstyret som avgjør om hundene løper fort. Å kjøre med tradisjonell treslede er for eksempel ikke noe problem.

 

Jeg tror også det er viktig å delta i miljøet. Høstsamling, julebord og den slags er motiverende og lærerikt.

 

 

  Intervjuer   Siste Nytt