Scanvulk AS

www.pasviktrail.com, 10. august 2006

EN AV DE STORE GUTTA

      Intervju med Reidar Stenmark, Heggmoen.

- Hva fikk deg til å begynne?

Friluftslivet, definitivt. Jeg har hele livet vært lidenskapelig når det gjelder vår vanvittig flotte natur her i Nord-Norge. Som gutt fisket jeg hele sommeren og gikk på ski om vinteren. Kalde vinterkveldet ved bålet er mitt sterkeste minne fra den tiden.

- Hvor mange hunder har du?

I dag har vi 12 voksne hunder, av dem 10 hanner og to tisper. I tillegg har vi 4 valper og en australsk terrier ved navn Gorm.

- Hva er det ved hundekjøring du liker best?

Samhørigheten med hundene og de eventyrlige naturopplevelsene de tar meg med på.

- Hvor kommer hundene dine fra (kennel, linjer, rase) og hvordan skaffer du gode hunder?
Jeg har hunder fra flere forskjellige linjer, både Robert Sørlie, Arne Karlstrøm, Roger Dahl og Sven Engholm. Valpene vi har nå er blanding av Engholm-linjer og mellomdistanselinjer fra Petter Karlsson i Sverige. De første virkelig gode trekkhundene våre kom fra Sven. Etterkommerne etter de første hundene vi kjøpte fra han er grunnstammen i kennelen vår. Vi ønsket oss gode hunder først og fremst med tanke på å kjøre Finnmarksløpet.

- Hva ser du etter når du skal vurdere trekkegenskapene til en hund?

Jeg liker ikke sky hunder og er veldig opptatt av at hundene skal være glade. Hei-baberiba-hunder som jeg oppnår god kontakt med ligger mitt hjerte nærmest. Slike hunder som man får når man avler dem selv.

- Hvilken spannstørrelse liker du best å kjøre?

8-spann synes jeg er det suverent beste for meg. Først og fremst fordi man kommer frem over alt og kan snu spannet inne i en telefonkiosk. Åtte hunder gir trekkraft i massevis.

- Hvordan utvikler du en ny lederhund?

Jeg har trent opp to meget gode lederhunder etter deler av Lee Fishback-metoden. Joggesko og strikkline er det som gjelder om sommeren. Hver dag, 10-15 minutter i to måneder og du har en fiks ferdig lederhund. Påfølgende vinter var Sjakk og Falcon så gode at jeg var sprekkeferdig av stolthet.

- Hva er favoritthunden din og hva gjør denne hunden spesiell?

En hund jeg har et hjertelig forhold til er i dag pensjonert og er gårdshund i Trønderlag. Sofia var i spannet da jeg gikk gjennom isen og var med å berge livet mitt. Hun har gått til mål i spannet mitt i alle løpene jeg har kjørt. En utrolig hund for meg. Jeg kan ikke beskrive min kjærlighet til henne på annen måte enn at jeg elsker henne.

- Hva fôrer du hundene med?

Vi bruker Troll Extreme hundefôr (ca 20-30 %), Vom og hundmat kjøttblanding og snacking. Vi er så heldige å ha hel eller kvernet laks tilgjengelig om sommeren.

- Hvordan får du i hundene nok væske?

Vi lager kjøttsuppe av kjøttblandingen og strør tørrfôrkuler oppi.

- Hva mener du er det viktigste som må til for at hundene dine skal trives?

Vi har alle hundene løse minst en gang hver dag, hele året, og gir hver og en av dem en daglig dose oppmerksomhet. I tillegg har vi plass til alle hundene under tak og sørger for at de ligger tørt og trekkfritt uansett vær.

- Hva er planen og målene dine for kommende sesong?

Jeg skal kjøre 100-mila i Finnmarksløpet 2007 som siste konkurranse. Den store drømmen skal realiseres. Jan-Vidar Dahles beskrivelser fra 100-mila i fjor har gitt meg selvtillitt og inspirasjon til å hive meg utpå sammen med de store gutta (og May Conny).

- Hvor mye trener du?

I sommer har vi vedlikeholdt spannet med 4 km turer to ganger i uka. Fra midten av august trener vi 5-6 ganger i uka. Treningsmålet ligger et sted mellom 4-5000 km.

- Beskriv din treningsfilosofi.

Har jeg planlagt å trene en dag så trener jeg uansett hva som skjer. Dårlig vær, oversvømmelse og andre naturkatastrofer kan ikke hindre meg. Det synes jeg er veldig, veldig viktig. Kontinuitet i trening, år etter år, er det som skiller de gode spannene fra de litt mindre gode. Jeg liker ikke at hundene trenes for hardt og tåler ikke å se hunder som ligger som slakt etter en treningstur. Det har likevel hendt med et par at hundene som er voldsomme til å jobbe tidlig på høsten. Vi avslutter alltid med å ha alle hundene løse i hundegården til de løper rundt og leker igjen etter turen.

- Hva er det viktigst å lære en trekkhund?

Navnet sitt! Da kan jeg fortelle den hva jeg synes om innsatsen i selen.

- Hva er det viktigste du prøver å oppnå med den fysiske treninga av hundene?

Det viktigste er selvsagt utholdenhet i forhold til løpskjøringen.

- Hvor fort trener du om høsten?

Jeg trener aldri fort om høsten. Jeg har mange tunge bakker i treningsløypa mi og hundene lære å trekke hardt. Jeg kjører sjelden over 15-16 km/t, unntatt vår vi nærmer oss hundegården.

- Hva er det viktigste utstyret for deg som hundekjører?

Termosen. Da kan jeg nyte den flotte naturen med en kaffekopp i neven.

- Hvem har vært din viktigste læremester?

Det har vært flere. Først og fremst var jeg ei uke sammen med Sven Engholm i Karasjok samme året som vi fikk mange hunder. Det ble vendepunktet for meg. Senere har Leif Wilhelmsen med sin enorme entusiasme vært en viktig kilde for lærdom. Videre har jeg lest alle bøkene som er utgitt av kjente og mindre kjente kjørere i Alaska. Her har jeg lært veldig mye. Spesielt av Gary Poulsens "Winterdance". Ei fantastisk bok!!!

- Hva er din største styrke som hundekjører?

Jeg har tillitt til hundene mine. Jeg vet de kan dersom jeg gir dem anledning til å yte sitt aller beste. Jeg tror jeg har vært flink til å få frem de iboende egenskapene til individene.

- Hva mener du er viktigst for å bli god?

Tålmodighet, ekte kjærlighet til hundene, og en forståelsesfull livsledsager.

- Har du et godt råd til ferske hundekjørere?

Jim Welch skrev i sin bok "The speed mushing manual": "There is often more manure in a dogmusher conversation than in a doglot". I klartekst betyr det at du skal holde deg unna arroganse og søke den erfarne hundekjøreren som er interessert i deg fordi du er ung og entusiastisk, og faktisk har lyst å videreformidle sin edle lærdom. Jeg har vært så heldig å møte flere slike åpenhjertige og ekte mennesker.

- Er det noe du ønsker at klubbene og løpene bør jobbe mer med eller forandre?

Jeg synes løpsarrangørene gjør en utrolig jobb for oss hundekjørere. Jeg blir rørt av hva de får i stand av frivillighet. Klubbene bør være mer bevisste på å formidle i klartekst hva det betyr å ha mange hunder, både når det gjelder økonomi, hensyn til andre mennesker og ansvar i forhold til hundene. Jeg synes vi har fått for mange "motekjørere" i Norge, som henger seg på popularitetsbølgen i kjølvannet av Robert Sørlie og Lars Monsen.

Vil du lære mer om Ann Kristin og Reidars hundekjørerliv kan du besøke hjemmesiden deres her.